Formueskatt

Norge er ett av få land som fortsatt har formueskatt

Det er ikke mange land i Europa som har beholdt formueskatten. Flere land har kvittet seg med denne formen for skattlegging. I tillegg til Norge har Frankrike, Liechtenstein, Sveits og Island beholdt denne skatten. Island gjeninnførte formuesskatt etter finanskrisen, men avviklet opprinnelig ordningen i 2006.

Kapitalavkastning er på sin side også en form for formueskatt. Her har Nederland en skatteordning som kan sies å være skatt på formue.

Formueskatt – hva er det egentlig?

Formue er den samlede verdien av alle eiendeler en person eller et selskap besitter. Formuen kan være fast eiendom, løsøre, fritidseiendom, gamle biler, antikviteter, smykker, kunst, hytter og båter m.v. Det er ulike regler og satser for forskjellige typer eiendeler, så vær obs på dette når du skal gå gjennom formueskatten din.

Særlig hvis du har stor formue og høy formueskatt, kan det være svært lønnsomt å gå gjennom plasseringen av formuen din. Du kan for eksempel gjøre investeringer og omplasseringer i eiendeler som ikke blir regnet som formue. Uansett er det smart å konferere med en advokat med skatteekspertise slik at alt blir riktig gjennomført.

Å gjemme bort formuen i skatteparadiser i utlandet, har vist seg å være et tveegget sverd. Skattemyndighetene er ikke nådige dersom de oppdager at du har gjemt unna store verdier for å unngå formueskatt.

Bruttoformue – nettoformue

Formueskatt blir ilagt alle formuesobjekter og alt  av kapital, fra kontanter og penger ”på bok” til eiendom og nettoformue. Når du har trukket fra all gjeld, kostnader og berettigede fradrag, sitter du igjen med et beløp som du må skatte av. Det eneste du ikke lenger trenger å regne inn, er arv og gaver. Arveavgiften er blitt avviklet. Samboere skal allikevel være klar over at de ikke automatisk er arveberettiget om partneren skulle falle fra. Dette får også konsekvenser for beregning av formue og skatt.

Hvis du som personlig skattyter har en samlet nettoformue som overstiger 1,4 millioner kroner, må du betale formueskatt av det overskytende beløpet. For dødsbo gjelder samme regler. For ektefeller med felles formue og felles ligning fordobles satsen. Til sammen utgjør formueskatt til staten med 0,15 prosent og 0,7 prosent til kommunen du bor i (den kommunen du er bosatt i i ligningsåret). Totalt  utgjør med andre ord formuesskatten 0,75 %.

Til grunn for beregningen av formueskatten er omsetningsverdien av samlet formue per 1. januar i det året du lignes.

Formueskatt på fast eiendom

Privatboligen din blir skattlagt med utgangspunkt i en kvadratmetersats som hvert år reguleres av myndighetene. Satsen er 25 prosent (fritidseiendom inkludert). For sekundærbolig (eller såkalt ”annen bolig”) og næringseiendom er tilsvarende sats 50 prosent.

Reduksjon av formueskatten

I følge forslaget fra Schee-utvalget er det ønske om å fjerne en del skattefradrag i tillegg til å øke beskatningen på bolig. Den økte skatten vil først og fremst få konsekvenser for dem som tjener mer enn 3 millioner årlig. De vil på den annen side kunne få fordelen av lavere skattlegging av formuen. Samtidig legges det opp til å kutte formueskatten. Regjeringen har lagt opp til kutt på 1,1 milliarder kroner.

Innslagspunktene for formueskatt i 2016

De nye reglene for formueskatt medfører at det første innslagspunktet er 1,4 millioner kroner for enkeltpersoner. For par som lignes felles er innslagspunktet det dobbelte, 2,8 millioner kroner.

Når formuen beregnes, skal primært markedsverdien legges til grunn. Men det er flere unntak. Tidligere ble blant annet aksjefond og børsnoterte aksjer satt lavere. Nå teller de 100 % av hva de verdsettes til av markedet ved årsskiftet. Når det gjelder ikke-børsnoterte aksjer, blir de verdsatt til hundre prosent av aksjenes andel av selskapets formuesmessige skatteverdi.